Arkaiske urhunder er en gruppe med hunderaser som har en lang og fascinerende historie, og som antas å ha eksistert i tusenvis av år. Disse hundene har spesielle trekk og egenskaper som skiller dem fra moderne hunderaser, og mange av dem er fortsatt i stand til å leve og overleve i villmarken på egen hånd. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva som gjør disse hundene så spesielle, og hvordan de har utviklet seg over tid.

annonse

annonse

annonse

Arkaiske hunder (Hesperocyoninae) var en gruppe prehistoriske rovdyr i hundefamilien. Gruppen oppsto etter at Caniformia og Feliformia separerte i ulike linjer for omkring 42 millioner år siden og ble i Nord-Amerika, der den døde ut for omkring 15 millioner år siden.

De eldste kjente fossiler er datert 39,74[1] millioner år tilbake i tid. De arkaiske hundene så ut som en blanding mellom rev og røyskatt og kunne klatre i trær, fordi håndleddene kunne roteres slik at dyra kunne gripe rundt ting.

Det eldste kjente medlemmet i denne gruppen som er kjent var Hesperocyon gregarius, som levde i Nord-Amerikas tropiske regnskoger for ca. 37 millioner år siden. Dette var en slank canide med lang hale. Trolig levde den av å spise fugler, fugleegg, frukt og ulike frøtyper. Man regner H. gregarius som progenitor for alle canider. Den var omkring 80 cm lang og lignet en blanding mellom desmerkatt og vanlig vaskebjørn.

Hesperocyoninae besto av små arter på størresle med kitrev. Dietten besto trolig av små vertebrater og plantemateriale. Man antar også at alle kunne klatre i trær.

Gruppen var ellers kjennetegnet gjennom en begynnende bendannelse i midtøregangen og forlengede lemmer. Man trodde lenge at Tomarctus ga opphav til Borophaginae, men nyere forskning har plassert denne arten godt forankret i den gruppen denne skulle ha gitt opphav til - Borophaginae. Tomarctus er således langt yngre enn tidligere antatt. Imidlertid er det enighet om at Borophaginae oppsto fra Hesperocyoninae. Otarocyon, Oxetocyon, Archaeocyon og Rhizocyon tilhører der de tidligste artene i Borophaginae. Borophaginae og Caninae utkrystalliserte seg i separate linjer for omkring 30 millioner år siden.

Borophaginae utviklet seg til å bli utpregede kjøttetere som var fysisk store, en spesialisering som førte til deres undergang da klimaet ble kaldere for omkring 5 millioner år siden. Den siste Borophaginae døde ut for omkring 1,5 millioner år siden. Borophaginaes undergang førte imidlertid til at den andre linjen blomstret opp. Leptocyon ga opphav til Caninae, som i løpet av få millioner år utviklet seg til reve- og hundelignende canider.