Flåttbårne sykdommer

Flåttbårne sykdommer er en type zoonose, dvs infeksjonssykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker og er en såkalt vektorbåren sykdom.

De smitter via blodsugere som flått og mygg og kan forårsake alvorlige sykdommer hos både dyr og mennesker. I Norge er det arten skogflått (Ixodes ricinus), også kalt skogbjørn, skaumann, hantikk, hundeflått, stygging, krekse, skogtroll, kinn, orrelus m.m., som kan overføre flåttbårne sykdommer.Borreliose Borreliose, også kalt lymes sykdom, forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Smågnagere, fugler og hjortedyr er viktige vertsdyr for bakterien.

Smitten finnes spesielt hos flått i kystområdene på begge sider av ytre Oslofjord, i Telemark og i Aust-Agder og Vest-Agder. I disse områdene er om lag en tredjedel av flåtten bærere av bakterien. Risikoen for smitte er likevel liten, og ikke alle som blir smittet utvikler symptomer. Det mest typiske symptomet er utvikling av et rødfarget, ringformet utslett rundt bittstedet, et såkalt erytema migrans. Dette utslettet kommer vanligvis 10–14 dager etter bittet, men kan også forekomme senere. Dette kan være kombinert med influensalignende symptomer.

Symptomene kan utvikle seg til muskel- og leddsmerter, samt nevrologiske symptomer som lammelse. Sykdommen kan være svært langvarig og bør som hovedregel behandles med antibiotika. I Norge er det ikke tradisjon for å gi antibiotika som forebyggende behandling ved flått-bitt, kun ved symptomer på sykdommen. Hund, hest, sau, storfe og katt kan smittes, og spesielt hund og hest kan utvikle sykdom. Parasitten kan overføres fra dyr til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått.

Anaplasmose Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose) forårsakes av bakterier innenfor slekten Anaplasma Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau, hos sistnevnte kjent som sjodogg. De siste årene er derimot sykdommen også påvist hos mennesker. Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde influensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer.

Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner. Sykdommen kan behandles med antibiotika. Skogflåttencefalitt Skogflåttencefalitt er hjernebetennelse (encephalitt) forårsaket av et flavivirus, kalt TBE-virus (såkalt tick borne encephalitis). Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt. Forekomsten av sykdommen er geografisk begrenset. I Norge har det vært noen få tilfeller i Mandal-området og på Tromøy (1997–2003), mens i Sverige finnes smittestoffet utbredt langs kysten av Østersjøen. I et rammet område vil kun en liten andel (0,1–5 %) av flåtten være bærere. Symptomene er først influensalignenede med feber, hodepine og muskelsmerter.

Etter en symptomfri periode inntrer symptomer på hjernebetennelse, som kan være dødelig, hos omtrent en tredjedel av pasientene. Det er ingen spesifikk behandling, men forbyggende vaksine er tilgjengelig. Også dyr, som hund, kan smittes av viruset, men synes ikke å bli syke. Hos sau forekommer den beslektede sykdommen Louping ill, som i sjeldne tilfeller smitter til mennesker.

Tularemi Tularemi også kjent som harepest, er forårsaket av bakterien Francisella tularensis. Rammer i hovedsak ville dyr som hare og smågnagere men kan overføres til mennesker. Den kan også overføres til sau, utan at det er kjente tilfeller av dette i Norge. Symptomene varierer med smittemåten. Innånding kan gi symptomer på lungebetennelse. Smitte gjennom mat og vann gir diaré, kvalme og magesmerter. Hudsmitte gir lokal hudbetennelse og hovne lymfeknuter, fulgt av feber, hodepine og brekninger. Harepest krever medisinsk behandling og kan kureres med antibiotika.