Alaskan malamute er en stor og kraftfull sledehund med røtter som brukshund blant inuittstammen mahlemiutene i Alaska. Den har fått tilnavnet «snøtoget fra nord», fordi den er så sterkt og utholdende at den kunne brukes som trekkhund nærmest uansett vær og vind. FCI har plassert den som en nordisk sledehundrase blant spisshundene.

Arbeidshesten i det kalde nord. Den kan tåle temperatur ned mot - 60 grader. Det er en rasen som har et godt utviklet flokkinstinkt. Malamuten er blitt brukt som jakt- og sledehund. Den blir ofte forvekslet med sibirian husky for de har samme farge men der slutter likhetene. De er litt langsommere enn huskyen, men de drar tyngre lass. De er de største sledehundene og kan løpe så langt som helst og de elsker det. De er tilpasset det kalde klimaet. Alle arktiske dyr har svarte pigmenter, det beskytter dem mot den kraftige UV- strålingen.
De er kjent for voo-voo- ulene sine. De krever konsekvent trening og det må startes tidlig, spesielt hvis man har barn. Denne flokkhunden trives med andre hunder og i alle slags familier. Som med alle hunder bør de ikke være sammen alene med små barn.
Den ytre pelsen beskytter hunden mot skitt og væte, og når de steller seg vasker de seg som en katt.
Pelsen felles to ganger i året, da felles både under pelsen og dekkhårene. Det er for å fornye pelsen. Pelsdotter faller av og forvandler hjemmet ditt til en snøkule. De trives best i kaldt klima og de trenger mye mosjon. De passer til aktive familier, så med mosjon og omsorg får man mange gode år sammen med en malamute.
 

Historikk for Alaskan Malamute

Alaskan malamute ble trolig avlet fram som en allsidig brukshund for mahlemiutene, et inuitfolk i Alaska. Trolig var den opprinnelig først og fremst jakthund på karibu og trekkhund, sekundært som kløvhund og vakthund. Senere har den vært mest benyttet som ren sledehund. Når rasen oppsto er svært usikkert, men den er trolig flere århundrer gammel. På 1500-tallet ble det gjort nedtegnelse av dette inuitfolket og deres hunder, så man vet at typen må ha eksistert fra før den tid. Siden har disse hundene blitt beskrevet en rekke ganger av ekspedisjoner som har vært i området. Man regner også med at den er svært opprinnelig av type den dag i dag.

Mahlemiutene var kjent for å ta svært godt vare på hundene sine, og en normal familie hadde som regel tre–fire hunder. Fra beskrivelser kjenner man til at hundene gjerne gikk løse omkring i leirene, så man må kunne anta at forholdet til hundene føltes trygt. Barn skal sågar ha blitt observert mens de drakk melk fra diegivende tisper, noe som dessverre ikke lar seg dokumentere. Alaskan malamute går imidlertid for å være en svært sosial hunderase den dag i dag.

Hunderasen ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1935. De første hundene kom til Norge i 1974, og i dag skal det finnes det omkring 800 individer i landet.