Shikoku er en mellomstor nasjonal japansk hunderase som tilhører de asiatiske spisshundene og er svært gammel av opprinnelse. Rasen eksisterer i tre varianter, kalt awa, hongawa og hata, alle oppkalt etter områdene de er avlet fram i. Rasen ble erklært som en nasjonalskatt i 1937.

annonse

annonse

annonse

Shikoku er mellomstor i størrelse og har et kileformet hode med tydelig markert stopp. Den er ellers massivt bygd og har balanserte proporsjoner og lette, smidige bevegelser. Kroppen har moderat skråstilte skuldre og dyb brystkasse. Halsen er tykk, muskuløs og kraftfull. Buklijen er godt opptrukket og lendet bredt og muskuløst. Ryggen er rett og kort. Meget muskuløse bein og kraftig benstamme. Halen er høyt ansatt, tykk og bæres tett ringlet eller bøyd i en bue over ryggen.

Pelsen er kort, tett, stiv og rett. Lenger på halen. Underullen er tett og myk. Pelsfargen er sort sesamfarget (såkalt kurogoma) eller rød sesamfarget (såkalt akagoma). Brindlet finnes også, men denne fargen anerkjennes ikke av FCI. For begge fargene gjelder markeringer i lysere farger, nærmest hvitt.

Hannene måler normalt ca. 49–55 cm i skulderhøyde og veier gjerne 17–25 kg. Tispene måler normalt ca. 43–49 cm i skulderhøyde og veier gjerne 12–20 kg

Shikoku er opprinnelig en jakthund på villsvin, men den egenskaper til å jakte alt av storvilt. Den er også en naturlig vakthund, som vil vokte både familie og eiendom. Rasen har dessuten en rekke andre brukshundegenskaper. Som hund er den utrolig utholdende og energisk, og den har en meget godt utviklet luktesans.

Shikoku må på ingen måte sammelignes med de andre nasjonale spisshundene fra Japan, selv om vestlig oppdrett nok er mindre primitive enn de hunder som avles i hjemlandet. Denne hunden er i langt større grad primitiv i sin atferd, og som sådan passer den kun for folk med solid erfaring med såvidt primitive rovdyr. For de rette menneskene vil den imidlertid kunne utgjøre den nærmest perfekte familiehund. Den må få mye og jevnlig mosjon, og den trenger psykiske oppgaver for å trives maksimalt.

Som hund trenger den en tydelig og udiskuterbar leder som ikke dominerer den, men som er tålmodig og varsom når den skal dresseres. Den lærer fort og er ofte svært nysgjerrig på alt nytt. Om den domineres vil den med stor sannsynlighet miste sitt spennende karakterpreg, som den ellers vil ha i rikelig monn. Shikoku er svært selvstendig og «selvtenkende», men ikke sta og egen. Den er lojal, modig og uredd, men ofte noe skeptisk til fremmede som kommer på besøk. Utenfor hjem og eiendom regnes den imidlertid som svært vennlig mot folk. Rasen har også et tydelig kroppsspråk.

Denne hunden bør ikke plasseres bundet. Den er utbryterekspert og vil trolig finne en løsning til å rømme, selv kun etter en 2–3 minutter. Den er også ekspert på å bryte seg ut av hundegårder, enten ved å grave seg under eller klatre over. Om den kommer løs vil den jakte. Den er også ofte dominant overfor andre hunder.

Pelsen krever normalt vedlikehold. Rasen er meget sunn.

Historikk for Shikoku

Shikoku er en meget primitiv hund som regnes som den mest opprinnelig av de nasjonale spisshundene i Japan. Den stammer fra øya Shikoku og finnes i tre varianter, kalt awa, hongawa og hata, som alle er oppkalt etter det stedet der de er mest vanlig og kanskje har oppstått. Den lokale varieteten hongawa regnes som den best bevarte av de. Områdene der de tradisjonelt har blitt avlet ligger i fjellstrøkene i Kochi prefekturet.

Rasen er mer utpreget jakthund enn de andre, og den har en mer ulvelignende atferd. Gjeldende rasestandard er fra 1995 (FCI).