Volpino italiano kalles også italiensk spitz og florentinsk spitz og stammer som navnet sier i fra Italia, der mange mener den alt oppsto under bronsealderen

Volpino italiano er litt rektangulær i formen, noe som klart peker mot et slektskap med japansk spisshund. Hodet er tyspis kileformet og snuten spiss. Pannen har tydelig stopp og selve snuten og leppene er sorte. Ørene er triangulære, relativt små, spisse og stående. Ryggen er rett og buklinjen noe opptrukket.

Pelsen ligner tysk spitz, men skal være helhvit eller ensfarget rød (som er meget sjelden). Champagnefarget pels er også tillatt, men altså ikke like ønskelig. Den skal ha løvemanke (man) rundt halsen. Hannhunder blir ca. 27–30 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 5 kg, mens tispene blir ca. 2 cm lavere og noe lettere.

Volpino italiano kan nok se forfinet og liten ut, men den er faktisk en meget habil brukshund. Tradisjonelt ble den benyttet til å gjete og vokte sauer i de italienske fjellene, og noen hevder at dette ofte skjedde i samarbeid med maremma. Den dag i dag er den en ypperlig vakthund som villig varsler når fremmede elementer nærmer seg dens domene. I tillegg er den en svært hendig familiehund og en heller spennende og sjelden utstillingshund.

For de rette kan denne hunden bli en ypperlig familiehund. Den er normalt tillitsfull, livlig, glad og leken, og rasen er kjent for å ha stor personlighet. Den er gjerne svært mistenksom overfor fremmede, men normalt ikke aggressiv. man må imidlertid påregne at den skjeller når fremmede kommer på besøk. Som hund trenger den en fast hånd og tidlig, men tålmodig dressur. Den kan bli litt sjalu, men normalt ikke i samme grad som tysk spitz. Den bør imidlertid ikke skjemmes bort. Den er glad i mosjon og ofte utholdende, men den trenger også andre oppgaver for å trives maksimalt. Noen former for hundesport passer den godt.

Historikk for Volpino Italiano

Volpino italiano, som egentlig betyr liten rev, har utvilsomt samme opphav som tysk spitz og må derfor anses som svært gammel av type, men den er hvit av farge og som rase har den neppe oppstått noe særlig før den tyske spitzen. Den hvite fargen kan være et resultat av krysninger med japansk spisshund, som den også ligner og som mange hevder er en del av opphavet.

Selveste Michelangelo skal ha hatt en slik (eller en svært lik) hund, så man vet at den må ha eksistert som type og i utseende alt på 1400-tallet. Denne hunden var også svært populær blant adelen i Toscana og Lazio på 1700-tallet sies det. Under andre verdenskrig ble den imidlertid nærmest utslettet, og bare en møysommelig avlsarbeid i rasens hjemland reddet rasen fra utryddelse. Dagens hunder må derfor sies å være gjenskapt gjennom kryssavl.

Akkurat når rasen kom til Norge vites ikke, men det blir årlig registrer omkring 15–20 hunder her.