Alpinsk dachsbrake, som i hjemlandet er kjent som Alpenländische dachsbracke, er en mellomstor kortbeint jakthund av støvertype med opprinnelse fra Østerrike.

annonse

annonse

annonse

Alpinsk dachsbracke er en langstrakt, kraftfull og kortbeint hund med et hode som kan virke litt stort i forhold til kroppen. Den har middels store øyne og et oppmerksomt uttrykk. Halen er middels lang, grov ved haleroten, og bæres hengende eller svakt bøyd. Halsen er middels lang og muskuløs. Den har rommelig brystkasse med markert forbryst, samt kompakte, grove poter.

Pelsen er kort, meget tett og hard. Den ligger tett til kroppen og har tykk underull som dekker hele kroppen. På ryggen, baksiden av lårene og i buken er dekkhårene lange og stive. Halen har børstelignende behåring på undersiden. Idealfargen er mørk hjorterød med eller uten sorte stikkelhår. Også sort med klart avgrensete rødbrune tegninger over øyebrynsbuene, bryst, ben, poter og under halen aksepteres. Hvit brystflekk tillatt.

Alpinsk dachsbracke blir omkring 34-42 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 15-18 kg. Tispene blir typisk litt mindre (ca. 1 cm) enn hannene.

Alpinsk dachsbracke er en effektiv, langsomt drivende jakthund med god utholdenhet, kraft, energi og jaktlyst nok til å følge selv gamle spor gjennom vanskelig terreng i høyfjellet. Den har ypperlig luktesans og kan godt brukes til en rekke andre formål som brukshund. Den anvendes blant annet til jakt på rev og villsvin, men også som apporterende hund på villgjess. Rasen har også egenskaper som familiehund.

I Mellomeuropa blir rasen i alminnelighet mest brukt av jegere og viltvoktere, og holdes sjelden som familiehund.

Alpinsk dachsbracke er en utpreget jakthund som passer best for jegere og aktive friluftsmennesker. Den regnes vanligvis som en god barnehund, men bør neppe være et naturlig førstevalg for en typisk barnefamilie. Hunden trives i temperert klima og trenger minimalt med pelstell. Med tidlig tilvenning vil den være fornøyd med å leve og sove utendørs store deler av året.

Dette er en hundetype som trenger ofte og mye mosjon for å trives.

Historikk for Alpinsk Dachsbracke

Hunderasen så dagens lys i de østerrikske alper og er et resultat av krysninger mellom basset hound og lokale vorstehhunder.

Formålet var å skape en hendig hund for sporing og langsom driving av hjortedyr. En robust og arbeidsvillig rase som kunne arbeide i høyfjellsstrøk. Kan hende er det også krysset inn lokale støvere, men slike krysninger er ikke dokumentert.

I 1896 ble typen kalt bassetpointer, men den ble først offisielt akseptert som egen hunderase i 1975. Rasen er mest vanlig i hjemlandet og i Tyskland.