1 Affenpinscherener en strihåret liten hund med et apelignende uttrykk. Derav det tyske navnet affen som betyr ape.
Affenpinscheren har en kompakt, kvadratisk kropp og et rundt hode med flat snute og runde øyne. Den har en indre skjønnhet som treffer hjertet og sjarmerer de fleste med sin klovneaktige oppførsel.
Den kan virke noe reservert i starten, men har du først oppnådd vennskap med en Affenpinscher, har du en venn for livet.

annonse

annonse

annonse

2 Affenpinscheren er en nysgjerrig, hengiven, morsom, sta, rampete og leken hund.Den er uredd, modig og trygg. Den nyter å være sammen med sin familie men trenger konsekvent og fast trening. Denne apekatten av en hund kommer til å få frem latteren i huset.

Affenpinscheren skal ha en mankehøyde på mellom 25 og 30 cm. Vekten kan variere, men ligger oftest mellom 3,5 og 6 kg. En affenpinscher krever ikke mye mosjon, men kan utmerket godt være med på søndagsturen, alt etter hva eieren venner den til. En daglige tur bør den få, hvis den da ikke har en stor hage å boltre seg i.

Affenpinscheren i Norge ses ofte på utstillinger, men den egner seg også til lydighet- og agilitytrening, i det den er oppvakt og lærevillig. Det sies at affenpinscheren ikke behøver å gå i bånd, den følger sin eier. Men den er meget nysgjerrig og kan fort smette ut i trafikken, slik at bånd kan være på sin plass.

Historikk for Affenpinscher

Affenpinscheren er en meget gammel tysk rase. Allerede på 1400 tallet ble den foreviget på malerier av Albrecht Durer og Jan van Eyck. Affenpincheren er i slekt med og har spilt en sentral rolle innen fremveksten av Griffon-hundene, Dvergpinscher og Dvergschnauzer. Opprinnelig ble Affenpinscheren brukt til å fange rotter, hvilket tilsier at den må være nysgjerrig, modig, ivrig og rask.

I den opprinnelige standarden ble affenpinscheren beskrevet som "ein kleiner Teufel voll Gift und Galle", i betydningen av at den var "en liten djevel full av eder og galle" mot alle dem som den ikke kjente. Kanskje var det slik den gang – nå er i alle fall hunden betydelig mer sosial, en flink vakthund og en hyggelig selskapshund.

Rasen ble registrert første gang i Tyskland i 1879, og rasen ble endelig etablert i 1913 Opprinnelig ble Affenpinscheren brukt til å fange rotter, hvilket tilsier at den må være nysgjerrig, modig, ivrig og rask.

Til tross for at rasen er gammel finnes det i dag få av dem. Ved utgangen av 2001 var det kun ca 50 registrerte i Norge. Men det finnes en liten, men meget entusiastisk kjerne av oppdrettere som gjør sitt for at rasen skal kunne eksistere og utvikle seg også her i landet. De fleste Affenpinschereiere i Norge kjøpte sin første hund fra Sverige. Engelske eksemplarer er blitt importert, likeså hunder fra Finland. Ved paringer med hunder i andre land har vi i Norge også fått inn tysk og amerikansk affenpinscher-blod.