Britisk jakthund, omtalt allerede omkring år 1200, tidligere brukt som jagende flokkhund («packhound»). I dag er den mer populær som selskapshund.

Utseendemessig er den rektangulær, stor og kraftig med tykk, ragget, oljeaktig pels. Den har et stort, kraftig hode, høyt ansatte, temmelig lange ører. Høyt ansatt hale. Ensfarget grå, sandfarget, rød, hvetefarget eller blå, med hvite tegninger.

annonse

annonse

annonse

Otterhound er en egen godkjent hunderase. Man skal kanskje ikke i første hånd sammenligne den lodne otterhound med blodhunden, men det er et faktum at det er omtrent slik den skal se ut under pelsen.

Den har nesten like god sporsans som blodhunden, men er en ganske sjelden utstillingshund i USA. Man må unnskylde tilfeldige tilskuere som trekker forhastede slutninger om en otterhounds renrashet - den ser unektelig ut som en helt typisk blandingshund ved første øyekast!

Under pelsen er det en fast, spenstig og symmetrisk kropp med noe bredere hode enn blodhundens ekstremt smale og dype. Ørene er lange, tynne og nedhengende så de nesten forsvinner i pelsen. Halsen er ganske kort og blir nesten usynlig ettersom pelsen skal være spesielt rikelig her. Halen bæres rett opp, ikke ringet og er i likhet med hunden forøvrig dekket av en pels som ikke må være for bløt og ullen, men heller hård og fet. De alminneligste fargene er sandbeige og gråmelert med mer eller mindre tydelige black and tan-tegninger. Skulderhøyden er omkring 63 cm.

Otterhounden jakter gjerne både til vanns som på land. Bruken av Otterhounds for å spore opp otere opphørte i Storbritannia i 1978 når det kom lovforbud mot å jakte på disse dyrene. Nå brukes hundene gjerne til jakt på mink og beverrotter (sumpbever)

Otterhounden har en vanlig levetid på 10-13 år, men det er rapportert levetid på over 15 år.

Rasen krever regelmessig mosjon, og de kan være gode familiehunder. De må holdes på et sikkert område da de lett kan hoppe over gjerder på 1,5 meter.

Historikk for Otterhound

Det er estimert at det bare er omlag 1000 hunder igjen av denne rasen, hvorav 350 til 400 finnes i USA. Selv tidligere, når oterjakt var mest populært som sport, var ikke Otterhound spesielt tallrik.
Den er nå vurdert som den mest utryddningstruede hunderasen i England siden kun 51 ble registrert født i 2006. Rasen er på en liste over Vulnerable Native Breeds av UK Kennel Club. Til tross for innsatsen som blir lagt ned vurderer eksperter rasen å være mer utryddningstruet en Pandabjørnene.