Frank Vorstehhund Strihåret en av to franske vorstehhunder, den andre vorstehhunden heter Fransk Vorstenhhund Ullhåretog har FCI nummer 174. Disse skiller seg imidlertid såvidt mye fra hverandre at de ikke regnes som varieteter, men egne hunderaser.

annonse

annonse

annonse

Strihåret vorstehhund er en våre yngste jakthundraser, og først i 1873 begynte planmessig avl av rasen. Men at hunder med stritt hårlag har vært brukt til jakt, finner man beskrevet langt tilbake i tid. De første skriftlige beretninger om strihårede jakthunder finnes i tyske dokumenter fra det 5. århundre. Disse hundene ble brukt til å vokte kveg, beskytte hjemmet og jakte med. Hundene hadde god nese, vannpasjon, apporteringslyst og var både lærevillige og trofaste. Hundene ble senere krysset med korthårede jakthunder, og på den måte oppstod de første hundene som ble kalt barbet eller berbet. I Italia kalles disse hundene spinone, i England brukes betegnelsen russisk pointer og i Frankrike og Belgia brukes griffon og barbet.

Gjennombruddet for strihåren kom på 1900-tallet. Etterhvert som arbeidet med strihåren fikk større utbredelse i Tyskland, begynte nabolandene å få øynene opp for den nye rasen og begynte snart å importere hunder.

I Skandinavia var det spesielt Sverige og Danmark som viste interesse. Strihåret vorstehhund, eller ruhåret hønsehund som
den kalles i Danmark, er Danmarks mest populære stående fuglehund. I 2004 ble det registrert 880 valper i Dansk kennel klubb.

I Norge varierer antall nyregistreringer på mellom 150 og 200 valper pr år.

Som jakthund er strihåren allsidig og robust, og den jakter for sin eier i all slags vær og føre. Man kan ofte få spørsmål om
ikke strihåren er vanskelig og "stri" og dressere. Dette er ikke tilfellet. Som regel er strihåren meget lærevillig og mottakelig
for dressur, og den oppfatter raskt hva som er forventet av den. Den kan være energisk som unghund og krever derfor at den
blir arbeidet med fra første stund. Bruker man imidlertid tid på unghunden vil man få en hund som samarbeider og gjør sine
oppgaver til det siste. Strihåren er godt egnet som jakthund både på skogen og i fjellet.

RASEBESKRIVELSE FOR VORSTEHHUND – STRIHÅRET
Deutsch Drahthaar
Opprinnelsesland/
hjemland: Tyskland
Helhetsinntrykk Edel, med hard og beskyttende pels, oppmerksomt og
energisk uttrykk. Kraftige, jordvinnende, flytende og
harmoniske bevegelser.
Viktige Kroppslengde og mankehøyde mest mulig lik. Kroppslengde
proporsjoner: kan overskride mankehøyde med opp til 3 cm.
Stabil, behersket, avbalansert, verken sky eller aggressiv.
Adferd/
God jaktlyst.
temperament:
Hode: I forhold til kroppens størrelse og med godt kjønnspreg. Lett
divergerende hodelinjer.
Skalle: Passe bred, flat, bare på siden lett rundete kinnbensbuer,
tydelige øyebrynsbuer.
Stopp: Tydelig.
Kraftig pigmentert i henhold til pelsfarge. Store nesebor.
Nesebrusk:
Snuteparti: Langt, bredt, kraftig og dypt. Lett romernese.
Lepper: Tykke, tilliggende, ikke overhengende. Godt pigmentert i
henhold til pelsfargen.
Kraftige med et perfekt og regelmessig saksebitt. Store
Kjever/tenner:
tenner. Komplett tannsett.
Øyne: Så mørke som mulige, verken for dyptliggende eller
utstående, livlig og våkent uttrykk. Godt pigmenterte
tilsluttende øyelokksrender.
Ører: Middelsstore, høyt og bredt ansatte, ikke vridde.
Hals: Middels lang, muskuløs og tørr. Lett nakkebue.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Sett forfra rette og parallelle, sett fra siden plassert godt
under kroppen. Avstanden fra bakken til albuen skal være
omtrent lik avstanden fra albuen til manken.
Godt tilbakelagt og skråstilt skulderblad, kraftig muskulatur.
Skulder:
God vinkling mellom skulderblad og overarm.
Overarm: Lengst mulig, muskuløs og tørr.
Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid. God vinkling
Albue:
mellom over- og underarm.
Underarm: Tørr og loddrett, kraftig benstamme.
Sterk.
Håndrot:
Mellomhånd: Lett skråstilte.
Poter: Ovale med godt sluttede tær. Tilstrekkelig tykke, kraftige,
motstandsdyktige og velpigmenterte tredepoter. Parallelle,
verken inn- eller utoverdreide i stående og bevegelse.
Kropp:
Overlinje: Rett og lett fallende.
Markert.
Manke:
Rygg: Sterk og muskuløs.
Lend: Kort, bred, muskuløs, bredt bekkenparti.
Kryss: Langt og bredt, lett fallende og muskuløs.
Bredt og dypt med utpreget forbryst, brystbenet går lengst
Bryst:
mulig bakover. Ribbena godt buet.
Underlinje/buk: Elegant, stram, lett opptrukket.
Hale: Verken for tykk eller tynn. Bæres i rygglinjens forlengelse,
mest mulig horisontal eller svakt svinget oppad, ikke rett
oppstående. Verken for tykk eller for tynn. Hensiktsmessig
kupert for jaktbruk*. I land hvor halekupering er forbudt, skal
halen være naturlig lang. Den skal nå til hasen og være rett,
hhv. bæres lett sabelformet.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Sett bakfra rette og parallelle. Godt vinklet i kne- og
haseledd. Kraftig benstamme.
Lår: Langt, bredt og muskuløst, god vinkel mellom bekken og lår.
Kne: Kraftig, med god vinkel mellom over- og underlår.
Underlår: Langt, muskuløs og senete.
Kraftige.
Haser:
Mellomfot: Kort, står loddrett mot bakken.
Poter: Ovalt runde med godt sluttede tær og tilstrekkelig tykke,
kraftige, motstandsdyktige og velpigmenterte tredeputer.
Parallelle, verken inn- eller utoverdreide i stående og
bevegelse.
Bevegelser: Rette og parallelle. Meget jordvinnende, med god forbens-
aksjon og godt fraspark. God reisning.
Hud: Stram, tilliggende, uten rynkedannelse.
Pels:
Hårlag: Hardt, stritt og tykt. Dekkhårenes lengde ca. 2 til 4 cm lange;
tykk, vannavstøtende underull. Kroppskonturene skal ikke
skjules av for langt hårlag. Det tette og harde hårlaget skal gi
best mulig beskyttelse mot vær og skader. Kort, men tett pels
på de nedre deler av bena, på brystets underside og buken.
Likeledes kort, tett, men ikke bløt pels på hodet og ører.
Markerte øyebryn og kraftig og stri, men ikke for lang bart
understreker det energiske uttrykket.
• Brunskimmel med eller uten flekker
Farge:
• Sortskimmel med eller uten flekker
• Brun med eller uten hvit brystflekk
• Lys skimmel
Andre farger ikke tillatt.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 61 - 68 cm
Tisper: 57 - 64 cm
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er
i relasjon til rasebeskrivelsen.
Norsk Kennel Klub 5
Grove feil:
- For kort, smalt eller spiss snute
- Svakt bitt
- Sterkt hengende nedre øyelokk
- Svak rygg, karpelend, overbygget
- Sterkt ut- eller innoverdreide albuer
- Kuhaset, hjulbent eller hasetrang såvel i stående som i
bevegelse
- Passgang
- Stive eller trippende bevegelser
- Tynn pels, manglende underull
Diskvalifiserende Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
feil: defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Gemyttsfeil
- Skuddredd, manglende jaktlyst
- Over- eller underbitt, kryssbitt
- Manglende tenner utover P1
- Entropium, ektropium
- Medfødt haleknekk eller stumphale
- Pigmentfeil
- Forskjellig øyenfarge
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 19. september 2001

Historikk for Fransk Vorstehhund Strihåret

Vorstehhunden finnes i tre hårlag: korthår (KV), strihår (SV) og langhår (LV). Det er nesten ikke slektskap mellom rasene, men felles for rasene er at Tyskland regnes som deres hjemland.

Strihåret vorstehhund er en våre yngste jakthundraser, og først i 1873 begynte planmessig avl av rasen. Men at hunder med stritt hårlag har vært brukt til jakt, finner man beskrevet langt tilbake i tid. De første skriftlige beretninger om strihårede jakthunder finnes i tyske dokumenter fra det 5. århundre. Disse hundene ble brukt til å vokte kveg, beskytte hjemmet og jakte med.