Azawakh
Azawakh
Azawakh kalles idii n'illeli i hjemlandet og er en hunderase som tilhører de eldste myndene vi kjenner til. Den er også kjent som afrikansk mynde og tuareghund i Norden. I sitt naturlige habitat lever denne hunden nærmest i en pariahhundtilværelse, i og rundt landsbyene til nomadene, der de regnes som landsbyhøvdingens eiendom. Azawakh er Malis nasjonalhund.
Tuaregene beskriver hundene sine slik:
«Raske nok til å fange en gasell, hare eller villsau, modige nok til å skremme store rovdyr, utrettelige som en kamel og vakre som en arabisk hest.»
Om man ser bort fra at denne hunden har hengende ører, er den trolig den hunderasen som anatomisk sett, både gjennom sitt ekstreme ytre og sin karakteristiske haleføring, gir størst assosiasjoner til tesem - selveste urmynden.
Azawakh er en mellomstor korthåret kvadratisk mynde med ekstreme proporsjoner. For ukyndige kan disse hundene virke nærmest utsultede, men de skal være så slanke. Hannene blir normalt 64–74 cm i skulderhøyde og veier 20–25 kg, mens tispene er ca. 4 cm lavere og skal veie 15–20 kg.
Kroppen er kvadratisk med rett overlinje og godt markert manke. Kort lende, markerte hofteben, som ofte er høyere eller minst like høy som manken. Opptrukket buklinje og rommelig brystkasse med godt hvelvede og tydelig synlige ribben. Hodet er langt, tørt og godt utmeislet og bæres på en stolt måte. Skallen er nesten flat og langstrakt, med svakt markert pannefure og godt markert nakkeknøl. Meget svak stopp. Sort eller brun nesebrusk. Den har tynne, tørre lepper som er sorte eller brune, og lange, kraftige kjever med forstørrede rovtenner. Øynene er mandelformede, ganske store og mørke, eller ravfarget i nyanse med pelsfargen. Ørene er små og henger tett inntil kinnet, ganske brede ved ansatsen, trekantede med avrundede spisser. Ørene reises noe når hunden er oppmerksom. Halsen er lang, elegant og muskuløs, lett buet og tørr. Halen er lang, tynn og tørr, og behåret med hvit haletipp. Den bæres enten hengende som en sabel eller i en høy krøll over ryggen. Beina er lange og tørre og lårene lange og muskuløse og har flat muskulatur. Lange, muskuløse skuldre med meget åpen skuldervinkel. Meget åpne vinkler i bakbena.
Pelsen kan variere fra nærmest hvit, krem-hvit og sandfarget via rød og rød-brun til nærmest sort i alle nyanser og kombinasjoner, men FCI godtar kun farger i spekteret lys sobel til mørk rødbrun. Brindling er tillatt, men såkalte partyfarging (polkadott) tillates ikke selv om slike hunder finnes naturlig. Sort aniktsmaske, hvitt bliss og hvitt i brystet er tillatt. Hvite sokker er ønskelig, og hvite tegninger på tærne er obligatorisk for rasestandarden, men ikke like naturlig i dens naturlige habitat.
Rasen er opprinnelig avlet som vakt- og jakthund. I sitt naturlige habitat vokser valpene opp sammen med buskapen og knytter slik sterke bånd husdyrene. Den vil derfor naturlig vokte og beskytte buskap og eiendom mot ville rovdyr og andre uønskede inntrengere.
Som jakthund ligger rasens styrke i en kombinasjon av dens hurtighet, stamina og størrelse. Den brukes til hetsjakt på all slags ørkenvilt i sitt naturlige habitat, men denne jaktformen er ikke lenger tillatt i mange vestlige land. Et rasetypisk særtrekk er at denne hunden aldri dreper byttet selv, men kun holder det fast til eieren kommer. Dette har vært en nødvendig egenskap i de varme strøkene tuaregene tradisjonelt jakter, om ikke kjøttet skulle bli ødelagt.
En azawakh er typisk svært spenstig og smidig. Bevegelsene er nærmest katteaktige og feminine. Den tilhører ikke de hurtigste myndene hva toppfart angår over en rett strekning, men den kan allikevel oppnå en hastighet på mer enn 60 km/t. I ulent terreng er den usedvanlig fotsikker og bevegelig, og den kan gjøre lynhurtige manøvrere i stor fart. Rasen tilhører også de mest utholdende myndene og kan holde en jakt gående i 4–5 timer i strekk om den er skikkelig trent. Den tåler dessuten intens varme og (til tross for den tynne pelsen) kulde ned mot -10 °Celsius.
Azawakh kan utgjøre en ypperlig familiehund for folk med erfaring og kunnskap om primitive hunder, men den bør definitivt ikke være et førstevalg for en folk med kun gjennomsnittlig erfaring. Den krever mye oppmerksomhet og tidlig og grundig sosialisering om den skal bli en harmonisk utstillingshund. Den er også meget godt egnet til lure coursing og en rekke andre former for hundesport, men den er kanskje ikke et like typisk valg for en som ønsker seg en terapihund, selv om noen også har lykkes med det.
Man må uansett være klar over at dette er en hunderase med svært lange tradisjoner som vakthund. Den vil instinktivt vokte i og rundt hjemmet og det habitat den regner som sitt domene (bil, hytte, campingvogn m.v.), selv om graden nok vil kunne variere fra individ til individ.
En azawakh er en nådeløs hund med utmerkede flokkegenskaper, sterk psyke, stor voktertrang og et meget reservert temperament. Den har beholdt en stor grad av primitiv atferd, noe som blant annet medvirker til at overlevesestrangen er høyt utviklet. Dette er en type atferd som gjør rasen uegnet som familiehund for folk flest, selv om de «rette menneskene» kan finne «den perfekte familiehunden» nettopp blant sånne hunderaser. De har imidlertid mer utpreget rovdyratferd enn andre hunder, noe som mange mennesker oppfatter som aggresjon og redsel. Det gir seg typisk utslag i et tydelig kroppsspråk, en territorial og dominant atferd, og en varierende grad av skyhet og skepsis overfor alt som er fremmed.
Skal man ha en slik hund må man ofte ta en rekke hensyn, som andre hundeeiere gjerne ikke tenker særlig mye på. Det ekstreme utseendet gjør sitt til at denne hunderasen ofte tiltrekker seg stor oppmerksomhet fra andre mennesker, som kanskje er nysgjerrige og gjerne vil klappe den. Rasens primitive holdning gjør imidlertid slike møter vanskelig. Det strider mot dens natur å bli konfrontert av fremmede, noe den tydelig viser gjennom kroppsspråket. Den vil normalt trekke seg unna om den kan, men om den ikke kan, eller den føler at den har noe å forsvare, så vil den innta en truende forsvarspositur og kanskje knurre og flekker tenner. Dette er klassisk rovdyradferd som ikke må forveksles med tomme trusler og redsel. Den vil forsvare seg og «flokkens interesser» uten nølen og om nødvendig med livet som innsats. Det må heller ikke forveksles med aggresjon, for den vil ikke selv oppsøke slike situasjoner.
En azawakhs tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. Den bygger på gjensidig respekt og forståelse og tar tid å bygge opp. En azawakh vil aldri møte en fremmed med logrende hale og vennlige slikk, men med voktsomhet og skepsis, ofte tilkjennegitt med høylydt snerring og dyp knurring om den skjer på eget domene. Fremmede vil således ikke få oppleve denne hundens umåtelige hengivenhet og toleranse, slik den gjerne er overfor familien og dens aller nærmeste venner, selv om også slike hunder selvsagt kan trenes opp til å bli håndtert av andre. Om man skal ha den på utstilling er dette nødvendig, men alle kan som regel se at den trives svært dårlig når den håndteres av fremmede, eksempelvis en eksteriørdømmer. Tidlig og mye sosialisering er nøkkelen til dette.
Den letteste måten å skape tillit og respekt til en azawakh skjer fra valpestadiet av. Den trenger en tydelig, men mild og balansert leder som gir den klare grenser og kommuniserer på en så naturlig måte som mulig. Den trenger å kjenne sin plass i flokken og må behandles som et fullverdig og repektert medlem om den skal trives. I den grad man lykkes kan man oppleve den nærmest perfekte familiehund. Om man derimot velger å dominere den psykisk og fysisk vil man aldri få oppleve hva som bor i denne flotte hunden.
Rasens kroppsspråk er ofte mer komplekst enn hos hunder flest. Den ligner mye på ville hundedyr i måte å kommunisere på. Lydforrådet er variert, tydelig og gjerne svært vokalt. Den varsler med ulike lyder og intensitet, alt etter hva den ser, hører eller lukter. Den skiller også mellom varsling på eget domene og nøytral grunn, der den ikke er like voktsom. Det er selvsagt individuelle forskjeller hundene i mellom, men vokaliseringen kan medføre problemer om en bor i ei blokk eller i tett bymessig bebyggelse.
Azawakh regnes som tolerant og flink med egne barn, men må kontinuerlig kontrolleres når andre er tilstede. Den er typisk leken og inviterer ofte selv til lek. Den elsker å løpe løs, noe den også trenger for å holde seg i god fysisk form. Når den ferdes løs i skog og mark vil den normalt holde seg innen synsvidde, og om man treffer på andre folk vil den p.g.a. sin primitive natur vanligvis trekke seg vekk, selv om den kanskje vil varsle. Slike hunder bør imidlertid aldri slippes løs der det ferdes mye folk eller andre dyr.
Azawakh er en utrydningstruet hunderase. Organisasjonen Accociation Burkinabé Idi du Sahel (A.B.I.S.) arbeider for å redde den i dens naturlige habitat, blant de muslimske nomadene i Sør-Sahara og Sahel.
Denne hunderasen en svært territorial og kan virke aggressiv og pågående for fremmede, men den regnes ikke som farlig. Atferdens skyldes rasens naturlige skepsis til fremmede elementer, og har med dens overlevelesinstinkt å gjøre. Slik atferd er naturlig blant ville, semiville og primitive hunder, som normalt bare blir farlige dersom de tvinges til å forsvare seg.
Noe av det mest kritiske for rasens framtid er vestens tendens til å ville endre dens primitive karakter, for slik å gjøre den mer attraktiv og tilgjengelig for et større publikum. Endringer i atferden vil trolig føre til at tuaregenes 1 000 årige tradisjon med å forme denne spesielle hunden går tapt. Alt nå kan man registrere forskjell mellom hunder som lever i sitt naturlige habitat og hunder som er avlet fram etter eksteriørmessige prinsipper her i vesten.
Historikk for Azawakh
Tuaregene omtaler denne hunden som idii n'illeli. De flotteste og mest eksotiske eksemplarene blir kalt oskas eller idii-idii. I Norge kaller vi den azawakh eller afrikansk mynde, men det ville vært mer korrekt å kalle den vestafrikansk mynde, siden den kommer fra landområder som regnes som sentrale i Vest-Afrika.
Azawakh regnes som tuaregenes hund, men kan vel egentlig kalles en landrase - en type som er naturlig i et bestemt geografisk område. Det er europeere som gjennom selektiv avl har gjort den til en hunderase, gjennom å gi den en definert rasestandard. Denne standarden tar imidlertid ikke nok hensyn til den opprinnelige landrasen, og man kan derfor se at de såkalte raserene individene ift. standarden er i ferd med å fjerne seg fra den opprinnelige landrasen.
Tuaregene er opprinnelig et nomadefolk av berberslekt. Dette folket utvandret til det sørlige Sahara og Sahel fra mer nordlige strøk i Afrika, trolig Libya. Man antar at de har bragt med seg denne spesielle hunden fra disse strøkene, men man kjenner ingen detaljer omkring dette. Nomadiske tuareger har imidlertid i mer enn 1 000 år holdt slike hunder, og da spesielt i visse områder av Mali, Burkina Faso og Niger. Det gjør rasen unik i verdenssammenheng, fordi man kan være rimelig sikker på at denne hunden har endret seg svært lite under dette årtusenet. Den regnes derfor som meget opprinnelig.
Azawakh er en primitiv hunderase som må betegnes som en kynologisk sjeldenhet. Rasen er en av de eldste myndene vi kjenner til, men ingen vet nøyaktig når og hvor den oppsto. Den kan vise seg å være like gammel som saluki og sloughi og har således trolig sitt ur-opphav i Orienten, uten at dette på noen måte kan dokumenteres. Slik den nå framstår regner imidlertid både kynologer og forskere denne hunderasen som den mest opprinnelige av alle myndene, noe som skyldes tuaregens meget strenge avlsprinsipper gjennom mer enn 1 000 år. Kunnskapen om avl og utvelgelse har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. I sitt naturlige habitat lever disse hundene som pariahhunder, der de får formere seg fritt, men kun et fåtall valper får leve opp. Kunnskapen om slik utvelgelse har gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. Hundene er landsbyhøvdingens eiendom og regnes som svært verdifulle.
I mangel av kunnskap om rasens egenart ble denne hunden i mange år kalt tuareg sloughi, i det man trodde at den var en sydlig variant av sloughi. Etterhvert innså man imidlertid at den var en egen rase, med helt andre og langt mer primitive kvaliteter enn både sloughi og saluki. Navnet azawakh fikk den etter Azawakhdalen (Azaouakh) på den nigerianske høysletten, der den først ble «oppdaget» av oss i vesten og der man siden også fant de mest enhetlige representantene for rasen.
Til Europa kom rasen først mot sluttet av 1960-tallet, og da spesielt til Frankrike, som derav regnes som rasens hjemland og står ansvarlig for rasestandarden. Opprinnelseslandet er imidlertid Mali. Tidlig på 1970-tallet ble det dessuten importert hunder til både Tyskland og det tidligere Jugoslavia, der det ble igangsatt avlsarbeide. Franske og tysk-jugoslaviske linjer er derfor de mest framtredende i dag, selv om også andre land har begynt et visst oppdrett med rasen. Den første rasestandarden ble publisert i 1981 under navnet «sloughi-azawakh», men fra 1986 het den kun azawakh.
De første azawakhene kom til Skandinavia fra Tyskland i 1989/1990, da to hunder ble importert til Sverige. Det skulle imidlertid gå mange år før det første valpekullet ble født her. Det så dagens lys i Sverige den 29. september 2001. Det er fortsatt ikke født noen kull i Norge. Pr. januar 2005 var kun 2 eksemplarer av rasen blitt innført hit, begge tisper. En hannhund (valp) ble imidlertid importert fra Skottland til Stavanger-distriktet på høstparten i 2005. Det er også planlagt import av ei ny tysk tispe i januar 2006.
Mer om Azawakh:
Raseklubb:
Rasestandard FCI / NKK
NKK RasestandardMiddels
Vekt (kg):
Hann: 20-25kg
Tispe: 15-20kg
Hann: 64-74cm
Tispe: 60-70cm
Hvit, kremhvit, lys sobel til mørk rødbrun.Brindling tillatt
Pelslengde:Kort
Pelsstell:Lite
Allergi:Ja
Aktivitet:Svært aktiv
Fra DogLex
...moderne hundeavl, også kalt hundeavl og hundeoppdrett, er en form for raseavl som begynte i england på begy...
...mynde (av norrønt mjór) betyr smal eller smekker, og er et uttrykk som benyttes for å beskrive en relativt ...
...pariahunder (av tamilsk paraiyar, som betyr omstreifende og egentlig refererer til en tamilsk folkegruppe a...
...tamhund (canis lupus familiaris), i norge også kalt hund, bisk, bikkje, kjøter og menneskets beste venn, er...
...vokterhunder kalles også buskapshunder og er tradisjonelt store hunder som skal passe på beitende husdyr, e...
Bilder av Azawakh
Ønsker du å dele dine bilder her så klikk her.
Bildene er lagt inn med tillatelse fra eiere. Mener du et bilde ligger her mot lov om opphavsrett ber vi deg kontakte oss snarest med informasjon om hvilke bilde det gjelder. Vi trenger bildenummeret. Dette finner du i teksten når du klikker på bildet. (F.eks. Bilde av Azawakh, nr 4384.)
Siden bildene ligger her med tillatelse, kan ikke bildene gjenbrukes andre steder. Det er derfor kopirettigheter på bildene.
Hver hund har sine særegenheter og personlighet. Om du har kjennskap til Azawakh kan du derfor ha noen andre erfaringer enn det som kommer frem her. Vi forsøker å beskrive de egenskapene hunden har basert på innspillene vi har fått, og kan kun bli bedre med dine tilbakemeldinger.
Finner du noe som bør endres, så ta kontakt med oss med riktig informasjon og vi skal forsøke å forbedre beskrivelsen.