Greyhound er for mange selve prototypen på en mynde. Typen oppsto trolig i Orienten og kom til vesten via Lilleasia gjennom folkevandingene. Denne hunden, som er blant de mest populære myndene i Norge, ble tidligere også kalt engelsk mynde og er av mange kjent som den ultimate veddeløpshunden.

Til mynde å være er greyhound en stor hund. Hannene blir gjerne omkring 71-76 cm i mankehøyde og kan veie så mye som 40 kg. Tispene blir gjerne 68-71 cm høye og veier gjerne ca. 5 kg mindre.

Greyhound er en kraftig, høyreist og langstrakt hund med generøse proporsjoner. Den er harmonisk og muskuløs, og har et langt hode på en lang hals og tørre, godt tilbakelagte skuldre. Greyhound er en utpreget sprinter og har som sådan en mer bulende og eksplosiv muskulatur enn mynder flest. Brystet er dypt og kroppen rommelig med et hvelvet lendeparti. Bakbeina er meget muskuløse og kraftige. Pelsen er kort og glatt og kommer i en rekke farger og kombinasjoner. Både brindle og såkalt polkadott (partyfarget) er tillatt.

I dag finnes det to typer greyhound. Den vi kjenner i Norge er avlet for sine eksteriørmessige kvaliteter og er gjerne høyere og slankere bygget enn de som blir avlet for sine kvaliteter som veddeløpshunder. De sistnevnte er gjerne mer kompakte og har en ennå mer bulende og eksplosiv muskulatur.

Greyhound er en typisk gruppejeger og ble hovedsakelig benyttet til jakt på hjortedyr og hare i Europa. I våre dager er den først og fremst kjent som en kjærlig familiehund og en fremragende løpshund. Den er også en populær utstillingshund over hele verden.

En veltrent greyhound kan komme opp i en toppfart på mer enn 70 km/t og regnes som verdens hurtigste hund. Den er en utpreget sprinter, som kan eksplodere i fart og kraftutfoldelser, men den mangler stamina. Ingen annen rase benyttes mer til hundeveddeløp enn greyhound. Slik hundesport er «big business» i land som USA, Storbritannia, Spania og Australia, der totalisatorspill tillates, om enn kanskje ikke alltid til rasens beste. Rene veddeløpshunder framstår gjerne som mer kompakte og mindre av vekst enn de hunder vi kjenner fra Norge og andre land der denne sporten ikke er særlig utbredt.

Greyhound er en rolig og velbalansert hund, som passer bra i de fleste familiesituasjoner. Den kan kanskje virke litt stor for mange, men det er vanligvis en meget rolig og behersket hund som ikke gjør mye av seg innendørs. For fremmede kan den virke litt fjern og uinteressert, men den er sjelden dominant og territorial. Som gjest i huset blir man raskt akseptert, selv om det kan gå noen minutter før den vil la seg kjæle med. Den er regnet som flink med egne barn, men liker kanskje ikke å ha for mye støy rundt seg. Den passer derfor best for familier der barna har rukket å bli store nok til å forstå og respektere de behov denne hunden har.

Om kostholdet er riktig trenger man ikke å regne med særlig mye pelsstell. En gang i uken holder som regel. Rasen er også nøysom i kosten, størrelsen tatt i betraktning. Ei heller treningsbehovet er avskrekkende, selv om mynder flest gjerne trener både mye og ofte om de får lov. På vinterstid trenger den gjerne et godt og varmt hundedekken om den skal være ut under våre hjemlige forhold. Et slikt dekken bør beskytte godt i lungeregionen og lendepartiet.

På grunn av rasens ekstreme anatomi er denne hunden kjent for lett å få problemer i fordøyelseskanalen, og da spesielt såkalt magedreining. Riktig kosthold og trening motvirker disse problemene. De bør derfor få en kvalitetsdiett beregnet på hunder, helst fordelt på mer enn ett daglig måltid. Trening eller anstrengelser i forbindelse med, eller nært opp til måltidene bør unngås.

Historikk for Greyhound

I dag regnes Storbritannia som både opprinnelsesland og hjemland for denne hunderasen. Vår første kjennskap med typen får vi imidlertid fra de gamle egyptiske kongegravene til Tut-Ankh-Amon, Amenhotep II, Thutmose III, dronning Hatshepsut og Kleopatra i det gamle Egypt, men det finnes også grottetegninger som viser greyhoundlignende hunder fra mer enn 8 000 år tilbake i tid.

Romerne fikk denne hunden fra kelterne i det gamle Gallia (som tilsvarer dagens Frankrike). Den kom således til England alt på 40-tallet e.Kr. Derfra ble den siden eksportert til fjærne land som Persia og Kina, men den fikk trolig sin endelige utforming av engelskmennene. Moderne forskning har imidlertid fastslått at dagens greyhound ikke på noen måte er en urgammel hunderase, slik mange har trodd. Slektskapet til gråulven er fjærnt sammenlignet med myndetyper som afghansk mynde, azawakh, sloughi og saluki (som regnes som de eldste myndene). Faktisk viser en relativt ny studie at greyhound er mye nærmere besklektet med fårehunder enn med disse myndene og ulv (Heidi G. Parker m.fl.[1], 2004).

Mange mener at navnet greyhound kan stamme fra det gamelsaksiske uttrykket grei, som betyr fin eller vakker, uten at man kan si dette med sikkerhet. Det er også usikkert knyttet til typens opprinnelse. De gamle romerne trodde at hunden kom fra transalpine strøk i Gallia, men gallerne selv mente den kom fra det gamle Hellas (jf. navnet greek hound, som også kan være opphavet til navnet greyhound). Det er imidlertid mer trolig at typen oppsto på det store åpne slettelandskapet i Orienten. Derfra har den så trolig blitt spredd til vår del av verden, gjennom de mange folkevandringene opp gjennom tiden, men akkurat når og hvordan har man ikke særlig mye kunnskap om. Typen har imidlertid holdt seg relativt konstant i flere tusen år, selv om hunderasen altså ikke er særlig gammel.