Pyrren er en middels stor til liten gjeterhund som ennå brukes i de Pyreneiske alper.

Det er to typer av denne rasen;

annonse

annonse

annonse

Rasen trenger masse sosialisering fra tidlig alder, og får den det, blir den et kjært familiemedlem. Den er kjent for å leve lenge, og 14 år er ikke unormalt, enkelte individer blir både 16 og 17 år gamle. Rasen har ikke noen kjente sykdommer, men i noen tilfeller kan det forekomme HD.

Helhetsinntrykk: Stort sett de samme kjennetegn som den langårete pyreneiske gjeterhunden


Viktige prop: - Skallen ca like bred som lang.

- Snutepartiet noe kortere enn skallen, men lengre enn på den langhårete varianten.

- Nesten kvadratisk kroppsbygning

- Avstanden fra albue til bakken er mer enn halve mankehøyden.

Adferd/temp.: Livlig, medgjørlig. Noen gang reservert ovenfor fremmede.

Hode: Dekket med kort og fin pels (derfor korthåret hode).

Snuteparti: Noe lengre enn på den langhårete varianten.

Kropp: Noe kortere enn den langhårete, for øvrig de samme proposisjoner

For-og Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Glatt pels med lett beheng på forbena, bukser på bakbena. Mer åpen vinkling hos denne varianten.

Poter: Bedre sluttet og hvelvet enn hos den langhårete varianten.

Bevegelser: Beveger seg med kortere steg enn den langhårete varianten.

Pels:

Hårlag: Middels lang eller noe kortere på kroppen, lengst på nakken og manken med 6-7 cm, til 4-5 cm på ryggens midtlinje.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 40-54 cm.

Tisper: 40-52 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Feil og diskvalifiserende feil er de samme som for den langhårete varianten, bortsett fra pels og proposisjoner.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Historikk for Pyreneisk Gjeterhund m/korth.hode

Det er ikke så mye man vet om historien til den Pyreneiske gjeterhunden.

Rasen kommer fra Frankrike, og er antageligvis en av de eldste franske rasene. De kommer fra de Pyreneiske alpene hvor de er brukt som gjeterhund i flere århundre. 

Det var først på slutten av 18tallet at rasen ble kjent. I 1897 presenterte grev Henri de Bylandt rasen, og det resulterte i en offisiell standard i 1926. Den franske hæren tok i bruk rasen i 1916, de brukte den som ”brevdue”/kommunikasjon, mange døde, og rasen ble kraftig redusert.

I 1923 gikk oppdrettere sammen for å ivareta denne unike rasen, og klubben Reunion des Amateurs de Chiens Pyrèenes ble grunnlagt. Klubben eksisterer den dag i dag, og foruten om den Pyreneiske gjeterhunden ivaretar klubben tre andre Pyreneiske raser.

På 50-tallet ble rasen virkelig lagt merke til pga turisme, og siden da har populariteten bare fortsatt å vokse.