Kaukasisk Ovtcharka er den Russiske nasjonalhunden. Den stammer fra den tidligere Sovjetunionen. KO er en urrase og i tusener av år har gjetere brukt KO til å vokte buskapen mot rovdyr. I landsbyene sørget Kaukasisk Ovtcharka for at kvinnene, barna og hjemstedene var trygge. Den har et utpreget forsvarsinstinkt og kan være veldig beskyttende ovenfor de den betrakter som ”sine”, det være seg flokken eller familien.

Man må gjøre seg fortjent til en KO’s tillit, men har man først fått den, så er KO verdens mest lojale hund.

Den Kaukasiske Ovtcharka er den vokterhundrasen som mest effektivt vokter sau og annet bufe mot rovdyr. I de senere år har typen husdyrhold og infrastrukturen i mange land ført til at behovet for en slik vokter har avtatt og nye bruksområder har oppstått slik det har for de fleste hunderaser. Som vokterhund bør valpen preges tidlig på flokken, og hundens eier bør sette seg grundig inn i hvilke struktur voktingen skal utføres under, slik som inngjerding, patrjulering etc.

Rasen er super som turkamerat med eller uten kløv og pulk. Som vakt og gårdshund er den også mye brukt rundt om i verden, samtidig som den har stigende popularitet som selskaps- /kompis-hund og til dels familiehund.

Hvem passer de for?
Rasen passer for hundeeier med en god hundeerfaring fra før, som bor på egnet sted, og som er villig til å sosialisere valpen grundig.
Kaukasisk Ovtcharka passer for de som trenger vokterhund eller en vakthund. Den trenger en konsekvent, fast og rettferdig eier.

Er det spesielle krav til miljø?
Ja. En Kaukasisk Ovtcharka passer ikke som byhund, eller i leilighet. Man bør ha tilgang til sikre områder hvor den kan mosjoneres. Den er veldig glad i barn, og i familien og flokken sin, men er ikke passende for familier som bor i tettbebygde strøk.

Lydighet.
Den vil gjerne gjøre eieren fornøyd og innlæring av sitt, dekk, stå osv. går greit. En KO er selvstendig, og det ser man ved for eksempel innkalling - den må ofte få gjøre seg ferdig med ærendet sitt først, og så kommer den.

Sosialisering/miljøtrening.
Får man en Kaukasisk Ovtcharka valp i huset, bør man på forhånd ha tenkt nøye igjennom hva man forventer at den skal tolerere av besøkende (to og evnt. firbente), og i hvilket miljø hunden skal fungere. Det er uhyre viktig å sosialisere og trene på disse situasjonene fra valpen er liten. Mangel på sosial struktur kan medføre uønsket aggresjon ovenfor mennesker og dyr.

Med riktig trening, kjærlig og konsekvent behandling er KO en trofast og super lojal venn.

Historikk for Kaukasisk Ovtcharka

Kaukasisk Ovtcharka er en av de eldste hunderasene i verden. Den stammer opprinnelig fra området mellom svarte havet og det kaspiske hav og landene Armenia, Georgia, Azerbaijan, Dagestan, Tyrkia og Iran. Der ble den brukt til å vokte og beskytte gjetere, deres flokker av sau og kyr, og gjeternes familier og bosteder mot reelle farer og trusler i form av rovdyr og tyvpakk. I 1933 begynte den store importen av Kaukasisk Ovtcharka inn til Russland. Under kommando av Stalin ble de fineste avlshundene beslaglagt fra hjemlandene og avlen konsentrert til Russiske Statskenneler bl.a. Red Star Kennel. Den Kaukasiske Ovtcharka ble i tusentalls benyttet til grensepatrulje på den øst tyske siden av Berlin muren. Frem til høsten 1989 var det forbud mot eksport av rasen, men når Berlin muren ble revet var brått over 7000 voksne hunder overflødige, de fleste ble avlivet, mens valper ble gitt bort eller solgt for en billig penge. I 1990 ble rasen populær i Russland og Baltikum landene og avlen inkluderte nær sagt alle tisper som kunne produsere valper. Pr. i dag ser det ut til at de fleste oppdrettere som var engasjert på 90 tallet for å profittere på salget av valper er forsvunnet og vi sitter igjen med ekte entusiastene som ønsker å fremme rasen positivt innen rasetype, gemytt og helse.

De to første Kaukasiske Ovtcharka ble importert til Norge i september 1996.