Norsk elghund grå er så urnorsk i sitt utseende at den er blitt valgt til Norges nasjonalhund.
Rasen kalles også grå elghund og gråhund.

Norsk elghund grå er en flott spisshund, som er kraftfull, robust, tapper, fryktløs og utholdene. Den flotte og tette pelsen gjør at den tåler regn og kulde meget godt.
Den er en utmerket jakt og turkamerat som er lett å trene hvis man er en stø og sterk leder.
Den er en skjellende hund og blir først og fremst brukt til elgjakt, men kan også brukes til annet storviltjakt.
Elgjakten kan foregå på to forskjellige måter:
Løshund: Hunden stiller elgen ved å lose slik at elgen blir stående. Jegeren kan på den måten komme seg på skuddhold uten at dyret (elgen/hjorten) blir skremt bort.
Bandhund: Hunden leder jegeren stille frem til storviltet, slik at jegeren kan komme seg på skuddhold uten at dyret oppdager ekvipasjen.
Den er ofte også blitt brukt som gårds-og selskapshund, og den er en utmerket sporhund.
I Storbritania og Usa ser man på denne rasen som skjelden og litt eksotisk og den blir blandt annet brukt i utstillinger.

Historikk for Norsk Elghund Grå

Grå elghund er avlet for jakt på elg og annet storvilt, men denne hunden har også en rekke andre flotte kvaliteter som brukshund. Mange har ment at denne hunden må være en direkte etterkommer av torvmosehunden, som eksisterte i Norden for mer enn 5 000 år siden, men dette er ikke tilfellet. Andre har hevdet at røttene strekker seg tilbake til tiden lenge før vikingtiden (800–1050 e. Kr.), men også dette er kun en myte.

Grå elghund er en moderne hunderase skapt (eller forsøkt gjenskapt) gjennom selektiv avl på 1800-tallet. Av type minner den riktig nok om de urnordiske spisshundrasene, men genetisk tilhører den de moderne europeiske hunderasene. Faktisk er slektskapet til nevnte urnordiske hunder like fjernt som hos andre moderne europeske hunderaser. Det viser en rekke nye DNA-studier. Det er derfor klart at grå elghund er en «ny» hund[1], mellom 100 og 200 år gammel. Dette stemmer bra med hva vi vet om rasen på 1800-tallet og må tilskrives den ekspansjonen i hundeavl som fant sted på den tiden. Grå elghunds manglende «alder» som type støttes også av annen moderne forskning, blant annet en større studie av såkalt renrasede tamhunder gjort av Heidi G. Parker m.fl.[2]

Hunderasen ble første gang vist på en utstilling i Kristiania (Oslo) i 1877, der elghunden Grant vant. Den mest kjente grå elghunden er imidlertid Bamse, eller Gamle Bamse Gram som han ble kalt. Den var eid av konsul Jens Gram ved Ask gods på Ringerike. Bamse regnes som rasens progenitor og er den eldste grå elghunden man kjenner til i rasens stamtre. Bamse ble født i 1865 og var tilstede på utstillingen i 1877, men deltok ikke (Jens Gram var selv dommer på utstillingen). I 1913 ble de første hundene av denne rasen eksportert til USA, der den har oppnådd et visst fotfeste og full anerkjennelse av American Kennel Club. Siden har rasen blitt eksportert til en rekke land utenfor Norden.

Det finnes også en sort variant av rasen, som kalles norsk elghund sort. Den skiller seg fra grå elghund på flere punkter og har derfor fått en egen rasestandard.