Haldenstøver er trolig den eldste av de norske drivende jakthundrasene, men ingen vet akkurat når den oppsto. Den var tidligere også kjent som bisseberghund og ankerstøver.

annonse

annonse

annonse

Haldenstøveren er en rektangulær hund, stolt og kraftig, men ikke tung. Den har kraftig rygg og et bredt muskuløst lende med svakt hellende kryss. Dypt, eggformet bryst med godt hvelvede ribbein, de bakerste lange, og ubetydelig opptrukket buklinje. Pelsen er glatt med rette, tette dekkhår og tett underull. Fargen er hvit med sorte flekker, tanfargede(brune) tegninger på hodet, på beina og undersiden i overgangen mellom sort og hvitt. Sort farge får ikke dominere, og små sorte og brune spetter er uønsket. Hannene blir 52-60 cm i mankehøyde (ideelt 56 cm) og tispene 50-58 cm (ideelt 54 cm) høye.

Haldenstøver er en drivende halsende jakthund som brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe. Den regnes som energisk og utholdende og tåler godt kulde.

Haldenstøveren regnes som en snill og omgjengelig familiehund som trenger en del mosjon for å trives.

Pelsen trenger jevnlig vedlikehold.

Historikk for Haldenstøver / Haldenhound

Rasen oppsto trolig i Østfold på begynnelsen av 1800-tallet. På 1860-tallet drev gårdbrukeren Hans Larsen Bisseberg i Østfold med oppdrett på rasen, derav fikk rasen navnet bisseberghund i en periode. Senere har den hatt flere betegnelser, blant annet ankerstøver. Først i 1938 fikk den sitt nåværende navn.

Opprinnelsen til rasen antas å være en lokal harehund fra Østfoldtraktene, som i forrige århundre ble krysset med harrier, foxhound og sannsynligvis beagle. Haldenstøveren har mange fellestrekk med disse, både hva farger og kroppsbygning angår.

Rasen gjorde det bra fram mot 1930, men i 1931 kom det hundepest til Østfold, og rasen bukket nesten under. Oscar H. Nylænde fra Skjeberg må kunne sies å ha vært rasens redning, idet han jobbet målbevisst med å redde den gjennom mange år. Dette arbeidet ble i 1952 kronet med at rasen fikk full anerkjennelse som egen rase. Siden da har populariteten variert ganske mye, og rasen er ikke særlig tallrik noen steder. Haldenstøverklubben ble stiftet i 1982, etter initiativ fra avlsrådet for rasen, og var således tidlig ute i denne typen miljø.